å skynde seg sakte

Du har sikkert hørt det uttrykket før; å skynde seg sakte. Da jeg leste innlegget til Hedda som skriver bloggen Gode grunner, om tid og tidsforbruk og om hvordan tiden plutselig galloperer avsted når man aller helst skulle tatt det med ro og ikke stresse, kom jeg til å tenke på dette uttrykket som jeg aller helst skulle levd opp til hver dag. Å skynde seg sakte.

Du vet hvordan all ting skjer når man er stresset og har dårlig tid? Man skal bare skynde seg å gjøre noe før man løper ut døra og ende opp med å gi seg selv ekstra arbeid fordi man stresser... Det er i alle fall det som skjer med meg. Jeg skal bare skynde meg å sett inn i oppvaskmaskina og heller en halv kopp kaffe på gulvet... Jeg skal bare skynde meg å sy sammen en bleiepose og syr selvfølgelig delene sammen feil vei...

Sånne ting skjer nesten alltid når jeg stresser og har det travelt, så jeg prøver så godt jeg kan å leve opp til uttrykket og fremfor alt prøver jeg å ha god tid, eller ta meg god tid når jeg skal gjøre noe. For som Hedda skriver; Hva er det med tid egentlig? Hva er tid? Og hva bruker vi tida til? Hvorfor er det slik at noen alltid har dårlig tid? Og hvorfor er det slik at jeg alltid får dårlig tid i siste lita? Uansett! 

På wikipedia finner jeg denne allmenne oppfatningen av tid:
Tid betraktes som noe som stadig er i bevegelse og som man stort sett har lite kontroll over. Til forskjell fra de tre romlige dimensjonene kan man ikke bevege seg fritt i tid, men er bundet til å følge tidens «strøm» eller «flyt». Man kan imidlertid stadfeste et tidspunkt med et klokkeslett og/eller en dato.

Vel... i dag er det søndag, Milla, minsten og jeg har vært oppe siden halv åtte og har et hav av tid forran oss. I dag skal vi bare kose oss sammen, være ute i det fine været, gå en liten skitur og nyte at våren endelig begynner å komme hit også - vi skal skynde oss sakte :o)

Ha en flott søndag! I kveld blir det trekning av blogglotteriet mitt - ser at telleren har passert 6000 :o)